hits

Min Fødselshistorie.

Ja okei , jeg skal blogge litt, hvet ikke hvor mye og hva om.. Ting vil se. Merker ryktene har spredd seg om hva som har skjedd. Men synes det er umenneskelig frekt å forlange jeg skal blogge om det som har skjedd, for det kommer jeg over hode ikke til å gjøre. Jeg kommer først å fremst til å blogge om den 48timers lange fødselen min.

Det hele starten Mandag 11.Juli, Jeg skulle på overtidskontroll og når jeg kom på ferga jeg må reise med for å komme meg til Trondheim, måtte jeg på do. Jeg gikk på do, å da kom det masse slim med blod i. Men jeg tenkte bare jeg skal jo inn på kontroll , så jeg merker jo om noe er på gang eller om noe skulle være galt med Ola Elias.
Vi kom på sykehuset, Jeg snakket med jordmor og fikk satt på en registrering som målte riene og hjerteslagene til Ola Elias. Når jeg hadde Registreringene på meg, kom første rie. Å jeg husker jeg tenkte, bare jeg konsentrerer meg med å puste gjør ikke dette vondt. Hun som var med meg sa ; slapp av , anette.. dette er bare startfasen.. Jeg tenkte ikke noe mer på det. Jeg ble utskrevet uansett hvor mye rier den registreringen viste, å legene viste også at det tok meg ca 3 timer å komme meg til Trondheim.

 

Vi dro hjem og riene var ca med 7 til 15 minutters mellomrom, pluss at jeg følte at jeg måtte tisse heletiden. Når jeg kom hjem datt jeg ned på soffan, for jeg tenkte at riene ville gi seg, ettersom de hadde gjort det før.
Natta kom etter lange timer, å da slutten jajggu meg riene . De ga seg i 2 timer, så jeg lå og duppet litt, til de startet på igjen. Hele Tirsdagen gikk og jeg hadde rier fra 5 til 7 minutters mellomrom . Så jeg dro til Jordmor, Hun kjente om jeg hadde fått noen åptning og hørte samtidig på hjerteslagene til min aktive Ola Elias, som spente å lekte turner mellom riene. Det var bare antydning til litt åptning, Så da mente jeg at jeg ville være hjemme for jeg ville vente å se om det ble noe mer åptning før jeg dro, ettersom jeg hadde hadd rier i 1 døgn uten litt åptning, da ville ikke dette gå særlig fort tenkte jeg. Å jordmor sa hun kunne være på vakt, så vi bestemte oss for et nytt møte nermere kvelden for å se om det var noe mer åptning da.
Dagen gikk, vi var på kebabbsjappa og kjøpte oss mat en helgjeng, å jeg var på besøk hos dama til søskenbarnet mitt og til en annen vennine, Riene var der, men jeg tenke at når jeg rørte meg ville det bli fortere fremgang, men neida, nå var det 10 minutter mellom riene, men de var litt kraftigere.
Om kvelden dro jeg og ei som skulle være med meg på fødselen til jordmor igjen, jeg hadde en dårlig følelse på at det ikke hadde skjedd noe stor fremgang, for jeg hadde da faen ikke vondt, riene var til å leve med. Meen joda, nå hadde det skjedd fremgang, sa jordmoren. jaha tenke jeg i hode mitt, har jeg 1 cm åptning nå da.. Men jeg sa ingenting høyt.. Hun sa, du har 4-5 cm åptnng, så nå vil jeg sende deg. Jeg ble kjempe sjokka, ringte svigerinna mi som også skulle være med, hun tok med seg broren min som sjåfør , å jeg og hun andre kjørte taxi. Vi kom inn til sykehuset, å riene hadde slitt meg ut, så jeg valgte å få en rullestol opp til føden.
Der fikk jeg begynne med lystgass, det skulle være smertelindrende. Jeg tok den mest for at jeg skulle klare å konsentrere meg å puste. Jeg hadde klart meg uten den. Første supen med lystgass å juhu tenkte jeg, å begynte å flire. Noe effekt hadde den værtfall.
Utover natt til onsdag ble riene ganske så hyppige , men først kjente jordmora i trondheim ingen åptning så kjente hun 4 - 5  cm åptning hun også. Så det var veldig frem og tilbake. Det jeg syntes var vondt husker jeg var når de skulle se om det var noe åptning, kjentes ut som de tenkte å rive ***** av meg.. 
Riene ble kraftigere , å jeg begynte å få litt vondt, å hadde bare sovet en halvtime siden mandagen , Så jeg fikk Epidural, for å slappe av til det skulle bli full åptning.


Her er etter jeg tok Epiduralen, jeg syntes ikke den var vond i heletatt, å den hadde helt syk effekt. Jeg måtte ligge å kjenne på magen om jeg skulle kjenne når jeg  hadde rier.

Rett etter jeg hadde fått epidural kom jordmoren inn, heei anette, hvordan går det ? Joda, sa jeg , jeg sa det gikk kjempe bra. Hun svarte : så flott da. Jeg hører du har en avtale med barnevernet , så når du har født skal vi ringe dem, så kommer de å henter gutten så fort de har mulighet.



JEG HOLDTE PÅ Å KLIKKE HELT, men tenkte jeg kunne ikke gjøre det, for da hadde de nåkk brukt det imot meg. Men hvem har vell en avtale om at barnevernet skal få ta babyen sin ? ikke jeg vertfall, å enn å gi meg en sånn beskjed når jeg sitter på sengekanten med 5 cm åptning å førstegangsfødene. Skal ikke en fødsel oppleves som en bra ting, å ikke som noe du må igjenom men har lyst til å gjøre alt for å holde igjen.Jeg bedde svigerinna mi og vennina mi som var med inn og skaffe meg en røyk og en ligther, for jeg skulle ut å røyke. En røyk kunne ikke skade like mye som den beskjeden jeg hadde fått. Å jeg ringte mamma, så hun , pappa og storebroren min kom inn på rekkord tid. Så alle var til meg mens jeg lå å ventet på å få mere åptning.

Etter den beskjeden lå jeg å supet litt lystgass bare for å tenke på noe annet, jeg lovet meg selv at jeg måtte ta sekkund for sekkund, å ikke bli hysterisk. Jeg måtte tenke på alt jeg skulle si, å at jeg ikke skulle si noe feil som kunne bli brukt imot meg.

Rett før mamma å dem kom tok dem hull på vannet å la meg på drypp for å prøve å få litt fortgang i fødselen. Men jeg tror det gikk så sakte for at innom skinnet var jeg livredd. Jeg viste jeg skulle føde min sønn etter å gått  med i magen i 9 måneder. Han som hadde blitt det mest viktige i live mitt å jeg engang ikke har møtt. Å som jeg ikke skulle få beholde engang, uten en sjangse , uten noenting. Hvordan kunne en dame fra barnevernet i bygda jeg bor i bestemme noe slikt helt alene ?!..

På kvelden( husker ikke tidspunkt) fikk jeg pressrier, da husker jeg at jeg syntes det begynte å kjennes litt. Ikke får at det var så alt for vondt, men for at det var en jævlig følelse. Jeg fikk ikke presse, jeg hadde bare 8cm åptning, så de bedde meg stå i prekestolen for at det kunne gjøre slik at åptningen gikk fortere. Sto jeg i prekestolen å jeg kjente det rant rester av fostervann og det kjentes ut som jeg hadde en baby sittende fast mellom bena. Så på en av siste pressriende mens jeg sto sa jeg " FAEN I HELVETTEEEEEEEEEE " Etterpå jeg hadde trukket en god sup med lystgass sa jeg til jordmoren " undskyld språkbruken, det var ikke meningen, men det gjør så sinnsykt ubehagelig". Jordmoren lo og sa " det der var bare barnemat i forhold til hva jeg er vant til, du er umenneskelig sterk frøken"  så gikk hun ut for å hente legen.
I dette styret kom min kjære storebror innpå rommet en tur, han spurte om jeg ville ha isen han og pappa hadde kjøpt på seven elleven, jeg bare ; pell dere ut, å spis den jævla isen selv.


Nåler i de hovene tømmerstokkene mine, skulle gjøre sånn at jeg slappet av mere under fødselen.


Her er meg på lystgassen like før legene kom inn. Legene hadde bestemt keisersnitt, for det hadde begynt å blitt dårligere fosterlyd, å det virket som om babyen ikke fikk seg ut den rette veien, for at den var stor, å jeg ikke fikk full åptning. Men på vei ned til opperasjons borde fikk jeg vite at jeg skulle få ha Ola Elias til neste morgen.

Så da ble jeg trillet ned på opperasjonsbordet, å jeg fikk ha med meg en inn, det ble Camilla ( svigerinna mi). Jeg ble bedøvd og oppskjært før camilla fikk komme inn, Jeg var våken da, men var en gardin foran så jeg ikke så noe, Jeg bare hørte masse lyder jeg skulle ønske jeg slapp å høre. Pluss at jeg fikk en slags krampe i begge hendene som varte hele opperasjonen, noe som var svært ubehagelig. Plutselig gratulerte legene meg som mamma, jeg så på camilla å tårene rant, det gjorde de hos meg også. Jeg hadde blitt mamma, Men jeg skulle bare få ha han til neste morgen. Barneverne hadde klart å ødelegge mitt livs største øyeblikk, som skulle bare ha blitt et gledelig øyeblikk, med frykt. Han var ute 22:45 om natta.

(en stolt tante ut å viser frem "lille" Ola Elias på 4200 gram og 52 cm lang, til bestemor,bestefar og onkel på gangen. mens jeg lå å ble lappa sammen igjen.)

Jeg var livredd, Men klarte ikke å vise det, for når jeg fikk gutten , ville jeg ikke uroe han. Så jeg slapp ikke en tåre når jeg hadde han, mobilen var atme meg heletiden så jeg fulgte klokka, camilla lå også på rommet sammen med oss om natta. Så hun hjelpte til om jeg trengte noe, for jeg var jo ny opperert , så jeg fikk ikke til å legge til lille Ola Elias engang selv. Jeg husker jeg følte meg så elendig, eneste natten jeg skulle få ha prinsen min, skulle jeg være så hjelpesløs at jeg ikke kunne skifte bleie på han, holde han i fanget mitt eller noe, det var en kjempe vond følelse. Men jeg lå å koste med han hele tiden, pluss at til slutt ble jeg kjempe trøtt, så jeg satte vekkerklokka på slummring vært 5 minutt, for jeg ville ikke sove bort tiden med han.


Noen timer før dem kom å sa barnevernet var kommet, da klarte jeg ikke å holde meg lengre. Jeg brøt totalt sammen. Å jeg ville hjem, jeg så ikke noe grunn til å være på barsel alt med at jeg ikke skulle få ha min kjære sønn.
Jeg måtte levere i fra meg Ola Elias, å jeg snakket jo med advokaten min å gjorde alt for å få han tilbake fortest mulig, men så lett er det ikke. Alt skulle igjennom det ene og det andere.. Så enda sitter jeg å venter på rettsak selv.
Men med min uflaks måtte jeg være på barsel en hel uke etter fødselen, noe jeg opplevde som et mareritt , barnegråt som bare satte seg fast i hodet mitt. Smertehelvette dilux etter opprasjonen. Å jeg var jo helt knust, følte som de hadde tatt å revet ut hjerte mitt å kastet det en plass jeg enda da ikke viste hvor.
Grunnen til at jeg måtte ligge på barsel en uke ekstra var at så heldig som jeg er, så fikk jeg seffølgelig innfeksjon, de fant vell aldri nøyaktig hvor jeg hadde innfeksjon, men var aldri itvil.. Jeg hadde en CRP på nesten 400 og en Bloprosent på 5.   Så jeg måtte få blodoverføring og antibiotilka for å rette prøvene. De stakk meg som en nålpute.
Jeg fikk også morfin for å dempe alle smertene.  Jeg klarte ikke å gå på flere dager, så jeg måtte bruke rullestol. etter 4 dager klarte jeg å gå litt i prekestolen, men jeg begynte å gå alt for langt når jeg først klarte å gå, så jeg fikk et lite tilbakefall, men kom meg raskt så jeg klarte å gå småe avstander om gangen.
1 uke etter fødselen var prøvene såpass fine så jeg kunne få tabletter i tablettform så jeg kunne hjem. Dagen etterpå skulle jeg til advokat å dagen etter der igjen skulle jeg opp i fylkesnevna. Så jeg hadde ikke tid til å være på barsel noe lengre.
Nå driver jeg å venter på rettsak å skal endelig få ha med meg vittner å papirer som taler min sak, noe jeg ikke har fått låv til før, etter alle de teite lovene å reglene. Så er veldig spent. Lover ingen fast blogging fremover, å det håper jeg dere vil respektere.


Q:
1. har egentlig ikke noe spørsmål, bare si din mening, eller si noe du føler for.

49 kommentarer

FY SØREN SÅ FORFERDELIG! at de virkelig kan komme og ta et nyfødt barn fra mamman sin rett etter en fødsel, skjønner ikke at det er mulig i 2011!

Kan virkelig ikke sette meg inn i din situasjon, og hvordan du har det nå. Det må være helt forferdelig, og jeg følger virkelig med deg!

Hvorfor tok de han egentlig fra deg? Du behøver ikke svare om du ikke vil, jeg synes du virker som ei utrolig sterk jente som vil det beste for sønnen din! uff, dette var fælt for meg og lese :-/

Lilli

17.08.2011 kl.16:16

Fødselshistorier er herlige. Takk for at du har valgt å dele din :) Må si du er sterk som holder ut oppi alt dette. Vet jo ikke hva som har skjedd, men må si at jeg ble utrolig lei meg på dine og Lillegutt sine vegne. Han trenger mamman sin, og du er den beste mamman for han. Det er nok ikke for ingenting at han valgte deg som sin mamma :) Fortsett å kjempe, ønsker deg masse lykke til og alt godt!!

Linni

17.08.2011 kl.16:17

fy faen!! teite barnevernet :s

Anette

17.08.2011 kl.16:20

Særiøst har barneværnet tatt ifra deg Ola Elias?

Nå vet jo ikke jeg grunnen, men de kunne jo hvertfall sagt ifra litt før fødselen var igang..

Stå for det du mener, har jo følt deg igjennom hele svangerskapet og du har jo gledet deg så til å bli mamma.. Og jeg tror du blir en kjempe bra mor bare du får han tilbake..

Masse lykke til, håper ting går din vei;)

Ps: nydelig sønnen din er <3

anette - 26år og trebarnsmor

17.08.2011 kl.16:20

Susanne: De sier jeg har opplevd omsorgssvikt i oppveksten min, så derfor viser forsktning at de som har opplevd omsorgssvikt kan gjøre det samme mot sitt barn. men de har jo ikke gidd meg en sjangse , de har heller ikke noe bevis for at jeg kan gjøre det.
Er det forbanna mulig?!

Vist du har opplevd omsorgssvikt, så vet jo du at det er forferdelig og da vil jo selvfølgelig ikke du at sønnen din skal oppleve det samme. Det er jo MYE værre for barnet og bli dratt fra sin egen mamma som nyfødt inn i et barnehjem, nei fy søren sier jeg bare. Barnevernet nå til dags, det er jo de som ødelegger barna.

anette - 26år og trebarnsmor

17.08.2011 kl.16:26

Susanne: som jeg har prøvd å sakt , så på de feilene jeg har voks opp med, har jeg lært på , å kommer aldri i verden til å gjøre det samme mot min sønn. jeg vil heller påstå at det gjør meg til en bedre mor.
Er helt enig med deg!

Gro-A S

17.08.2011 kl.17:16

Huff, kjenne æ blir trist av å læs det her. :/

Dæm hadd ingen grunn te å ta han ifra dæ, du har jo ikke fått en sjanse en gang :O

Ønske dæ masse lykke te videre og håpe virkelig at du får han tebake <3

Æ har trua på at du blir en kjæmpe god mor for Ola Elias :D

Å æ har fulgt bloggen din hele vein og sett kerr my du har gleda dæ :)

Stå på videre Anette :D

tdfoto

17.08.2011 kl.17:33

Huff så trist ;( Jeg syntes ufattelig synd på deg,må jo være forferdelig! Du må vite at jeg føler med deg ;)

Heidi

17.08.2011 kl.19:30

du klare d her uansett Anette, fortsætt å kjæmp.

Dæm kan ikke bare ta fra dæ gutn utn at du ha fått prøvd dæ, fordi om du ha omsorgsvikt når du va onge, så e d itj d at du itj klare å ta dæ ber av me gutn.

å barneværne ødlægg mang familia utn grunn, men dæm bryt itj innj der d verkeli trøngs. dæm har da itj bevis på at du itj klare å ta dæ av han. be dæm bla opp bevis for dæm har næmli itj bevis når dæm itj ha latt dæ få prøvd dæ. uansett kess barndom du har hadd så har dæm ingen bevis på at du itj klare å ta vare på gutn din.

stå på, veit du klare d her:) tænke åfte på dæ.

icedexta

17.08.2011 kl.20:04

Vet du hva? Her er det barnevernet som har vist omsorgssvikt, ikke du. Enn at de ikke engang gir deg en sjanse.. Jeg er helt stum av sinne..!

jessica

17.08.2011 kl.20:10

gråter her jeg sitter;( så forferdelig å bare få et døyn på med sitt barn da;o

Du er jammen meg ei sterk jente!

Har barneverne lov til å komme samme dag å ta fra deg barnet uten å se hvordan du er med barnet ditt i det hele?

trodde nesten di måtte ha evalueringspapir?

stå på dette klarer du, tenk 1 dag nærmere til å få tilbake sønnen din:)

Ingvild

17.08.2011 kl.20:10

Gratulere med sønnen din, og æ håpe virkelig du får en sjanse! :-) Lykke te!

siljiepb

17.08.2011 kl.20:23

Barnevernet er virkelig noe for seg selv! Det blir jo det samme å si at moren min ikke skulle ha fått meg eller noen av mine søsken fordi hun ble misbrukt som barn! Hun har da aldri gjort oss noe vondt fordi om hun opplevde det hun opplevde! Og det blir jo også samme å si at om du ble mobbet som liten, burde du ikke få barn fordi du vil ende opp med å mobbe barnet ditt. . . Satt på spissen, men faktisk like idiotisk!

Håper du får sønnen din, og situasjonen ikke vil følge han i livet hans! Sender deg gode tanker! <3

<3

17.08.2011 kl.20:42

Så utrolig trist.. Men har de han enda eller?
Håper det går bra med deg, å lykke til i din sak! :)

anette - 26år og trebarnsmor

17.08.2011 kl.20:56

Tusen takk for mange støttende ord folkens ! enormt godt , det skal jeg love dere :)

Karoline :)

17.08.2011 kl.21:01

Synes d e tøft gjort av dæ å del fødselshistoria di, Anette! Etter alt d som ha skjedd, utrolig trist! Håpe alt d beste for dæ og lillegutten :-)

:-/

17.08.2011 kl.21:11

uff :'( Så utrolig trist.... At de kan ta han i fra deg på grunn av at DU har opplevd omsorgssvikt :-( Hva har det med saken å gjøre? Du vet jo hvor vondt det er, så du villa jo aldri gjort dette i mot ditt barn..., Det de gjør nå er helt FEIL.. Nei, jeg har ikke ord engang, vet ikke hvordan jeg skal forklare det eller noen ting, vet bare at dette er helt feil! At de ka gjøre noe slik :'( Har de ikke barn og forstår selv hvor mye et barn betyr for deres foreldre? Man elsker jo sitt barn før det kommer til verden - man elsker jo det fra dag EN man finner ut at man er gravid.... Det å få bli mamma skal jo i teorien være det beste som kan skje i verden - men for deg ble det jo rene helvette :'(

Du må ha det så vondt - klarer ikke å forstå hvordan du har det engang... Håper alt ordner seg og at du får tilbake gutten din <3 Fordi det forjener DU Anette!! Lykke til med kampen, og vinne - det skal du!

<3 Verdens fineste Ola Elias, Som må være så utrolig stolt over å ha en så fantastisk sterk mor som deg, Anette!

Melinda

17.08.2011 kl.21:20

Off.. Dette va heilt tragisk å lesa,syns barneværnet skal skjerpe seg og gi folk en sjangse!

Stå på Anette,dette klare du! Vent og se snart har du Ola Elias i hjemmet der han hører HJEMME ! <3

Alt ordner seg vet du :)

Hanne

17.08.2011 kl.21:24

Du e helt utrolig tøff Anette! å sterk! beundre dæ!

bare d at du skriv om d jør dæ utrolig sterk! :)

lykke te, du fortjene d beste !;)

..

17.08.2011 kl.21:41

Så ferrfærdeli urettferdi.. Dæm kain jo itj sei sånne teng når du ska føde.. Vess d va som dæm sa at d hadd vært avtalt på forhånd, burde jo du ha visst om d som e mora! Æ håpe virkeli at du får gutten din ijænn. Følge me på bloggen din, men skjønne at du itj heillj dæ aktiv, du har nok å tenk på no. klare itj å sætt mæ innj i situasjon du e eingang, d må værra helt forferdeli! men du e utroli stærk, å æ vil tru du har mang støttespællera rundt dæ! :)

anette - 26år og trebarnsmor

17.08.2011 kl.21:52

Tusen takk alle sammen <3

:)

17.08.2011 kl.21:59

Håpe dæm lætt dæ få en sjanse!

det fortjene du :)

Hege

17.08.2011 kl.22:28

Uff, så utrolig urettferdig. Har fulgt bloggen din og gledet meg til å få høre om den første tiden med gullet ditt. Nå mister du den. Helt grusomt og jeg har ikke ord. Et lite barn trenger mamman sin.

Får håpe rettsaken går din vei og at du snart har Ola Elias hos deg igjen. Tenkt å dømme deg som mor, før du i det hele tatt har fått prøve deg i morsrollen. Stå på og jeg sender deg all min styrke gjennom denne mailen :-)

17.08.2011 kl.22:37

koffor tar di han fra deg ?! de ejo kjempe uretferdigt! eg begynte å grina når du sa de om at du bare konne sitta der den fusta å sista tiå me han... :'(

:(

17.08.2011 kl.22:46

utruli trist å hør om alt som har shedd. du ska vit de at allj i Åfjord støtte dæ, å ønske dæ lykke te me rættsak og allting. de e ingen som kanj vit ka du gjænnomgår,men de mang som tænke på dæ!

masse lykke te, å stå på videre!

18.08.2011 kl.01:11

det er sykt hva barnevernet har rett til! håper du får han tilbake, alle kan få en sjanse, og når du har opplevd noe sånt selv så lærer man og man blir til en bedre mor selv! det er bra du holder deg sterk, så på Anette, du fortjener å få han tilbake og lykke til!

PS! du har en svært vakker gutt! :)

Julie

18.08.2011 kl.01:24

Barneværnet på bygda e nok nå av det aller mest trangsynte, urettferdige,

virkelighetsfjerne, latterlige, og komplett idiotiske nånn sinne! Har hørt flere historia fra

både Åfjord, Rissa, og omegn! Stå på!

anette - 26år og trebarnsmor

18.08.2011 kl.13:51

Tusen hjerterlig takk alle sammen <3

Silje

19.08.2011 kl.10:13

Vet ikke hva jeg skal skrive, Anette, men dette er noe av det mest hjerteskjærende jeg har lest i hele mitt liv. Det er som å se for seg det verste marerittet ever, og du er midt oppe i det. Har selv termin om 3 uker, og vet hvordan man gjennom ni måneder forbereder seg på å møte ungen sin, og ikke minst hvor mange tanker som kretser om fødsel og den glade tiden etterpå. Den beskjeden du fikk fra jordmor mens du var i fødsel kategoriserer jeg som terror, det er umenneskelig å skulle føde etter en sånn sjokkbeskjed!!!

Lykke til videre, tror du allerede har funnet krefter i deg som du kommer til å trenge!!

Ingrid

19.08.2011 kl.15:43

Æ håpe verkeli at du får tbake guten din. Bv. kan itj sei at du kjæms t å bli ei dåli mor, for dæm har itj peiling på d. Du må no iværtfall få ein sjanse t å vis dæm d motsatte. Lykke t og stå på vidre for å få han tbake!!

Connie Ailin

19.08.2011 kl.20:17

Så forferdelig! Skjønner meg virkelig ikke på barnevernet! De tar alltid de letteste sakene; rett og slett der det ikke trengs hjelp! Hva med de familiene hvor barn blir mishandlet? Der slår de ikke til. Barnevernet burde skjemmes, de gjør virkelig ikke jobben sin! Håper virkelig dette går veien for deg. Jeg tror du kommer til å bli en skikkelig god mor, det har jeg tro på selv om jeg ikke kjenner deg. Men jeg forstår i innlegget hvor høyt du elsket Ola Elias, så dette er ikke rett. Håper barnevernet tar til vett, og du får din lille familie!

Marion

22.08.2011 kl.10:05

<3

STÅ PÅ!!

Du må aldri gi opp gut'n din, kjæmp med alt du har! Værra stærk!

Æ tænke på dæ..

Hanne&lillegutt i magen

23.08.2011 kl.00:57

Noe så grusomt, kjenner jeg blir skikkelig forbanna her jeg sitter! At de kan gjøre noe sånt mot et uskyldig menneske fordi DU var så uheldig og hadde omsorgssvikt i barndommen din! Det er rett og slett brutalt.. Det var ikke du selv som valgte den barndommen du fikk, og det er virkelig ikke riktig å la deg og barnet ditt bli straffet for det!! Du trenger barnet ditt, og han trenger deg! Det her er rett og slett bare helt for jævlig, er det noen som burde straffes her så er det barnevernet, for å i det hele tatt kunne gjøre noe sånt mot uskyldige mennesker! Du fortjener da en sjanse som alle andre!!

Jeg tenker på deg og håper virkelig det går din vei! Ikke gi opp kampen uansett hvor tøft det kan bli! En dag er sønnen din tilbake i dine armer, hvor han hører til! :)

Rina

23.08.2011 kl.23:12

sitter å griner av historien din Anette! er selv mor og kan bare tenke meg hvordan du har det! eg blir så sinna, og lei meg for at den dyrebare tiden du og gutten din går glipp av! ikkje gje opp, du virker som ei sterk jente! så sterk som en egentlig ikkje skulle måtta være! gleder meg te å lese om gjenforening mellom mor og sønn! trur på ein "happy ending" <3

Kath

24.08.2011 kl.10:41

Så forferdelig alt dette må være for deg, føler sterkt med deg og den lille, gi aldri opp !

Lisa Helen

26.08.2011 kl.13:14

Du må være den sterkeste 19 åringen jeg noen sinne har hørt om..

Jeg ble helt satt ut av å lese historien din. Jeg kan ikke skjønne hvordan noen kan gjøre noe så kaldt, og ikke gi deg en sjangse en gang...

Jeg håper virkelig du vinner rettsaken!!

Mange gode klemmer fra meg :)

Ingunn,mor til solveig på 9 år

27.08.2011 kl.20:06

Jeg er dessverre ikke overrasket.Kjenner til minst en lik sak,der ting gikk på mors fortid.Hun fikk være mamma for sin datter i 12 timer før bv med uniformert politi hentet barnet og hun ble vist vekk fra sykehuset i tillegg sammen med sin samboer og far til barnet.Kan ikke gå inn på detaljer pga taushetsplikt,men kan fortelle at du ikke er alene om å oppleve dette,dessverre er det svært vanskelig å vinne i fylkesnemda,de er dessverre ikke uhildet slik de burde være og er å regne som barnevernets forlengede arm.Jeg vil gjerne hjelpe deg hvis jeg kan.Jeg hører til en forening som heter foreningen Trygt barnevern, vår hjemmeside er www.sterksammen.no, gå inn dit og der vil du finne folk som kan hjelpe deg. Kan fortelle at ett av våre medlemmer faktisk var jaget av barnevernet i 19 år,hun ble fratatt sin yngste sønn 2 ganger og har fått han tilbakeført 2 ganger,og har nå etter klage til fylkesmannen,som er noe jeg anbefaler deg og din advokat å gjøre her,for fylkesmannen bestemmer over bv og kan få tilbakeføring på dagen om det er grunnlag for dette samt sparke bv ansatte,dette gjorde også denne moren og har sparket ikke mindre enn 6 bv ansatte og en lærer på sønnens skole og fortsatt er hun ikke ferdig.Det er knalltøft å kjøre dette løpet,men det er mulig,ta kontakt på siden vår så vil noen hjelpe deg videre

Marielle - mamma til Lucas Kr

30.08.2011 kl.18:26

Veldig rart dette..

Jeg har opplevd omsorgsvikt. Blitt sendt rundt om kring i fosterhjem, opplevd alkohol og narkotika.

Jeg fikk en sønn 3 mnd etter jeg fylte 18, nå er han 13 mnd og jeg har aldri fått så mye som en telefon fra BV.. De avsluttet min sak når jeg fylte 18, og aldri hørt noe fra de siden.

lars

01.09.2011 kl.23:16

hærregud.

æ syns så jævli synn i dæ. e nåkka av d sykeste æ har hørt.

d e helt sykt at barneverne bare kan komme å ta unga, værtfall rett etter fødtselen.

å på kordan grunnlag? om en person har gjort nå tidligere i live sitt(sir ikke at du har gjort nå, men siden barneverne e nær dæ) så vil d før d første være teit å ta ifra den person sjansen til å vær lykkerli, å få en familie. før d andre, d e din første unge, kordan vet di om du e ei dårli mor eller ikke? om du tar vare på ungen elr ikke? håpe du vinn rettsaken, å får starte familielive ditt. et tips som kanskje kan hjelpe litt, vertfall skape reaksjona e å gå i media. lokal avis osv. media styre verden.

vanja aronsen

02.09.2011 kl.00:23

Barneværne er så skutt, dem kan jo ikke bare komme inn vess man har løst på ungen sin sjøl. Det må nu være grense på ka dem ska gjøre, grett vess man ikke vil ha den men når man virkelig vil ha den så skal dem ta den, alle hate barneværne sånn som dem e.. Syns skikkelig synd på dæ, å det dem gjør e så teit, barneværne kan ryk å reis. Du burde virkelig ha ungen din sjøl, det e bra du kjempe førr det! Stå på anette!

Line

07.09.2011 kl.23:30

Utrolig sterkt å lese fødselshistorien din. De tankene man gjør seg er egentlig; Hva galt kunne du ha gjort mens du lå på barsel med barnet? Der har du fagfolk rundt deg som kan hjelp og veilede, likevel skal barnevernet 'rive bort hjerte ditt' ?? Helt umenneskelig!! Hjerterått!! Noe bør endres i systemet, noen har for mye makt som de misbruker.

Vis at du er sterk og er den eneste og rette mamman til lillegull!

Har vært gjennom en slik kamp... Vi vant!! Og det skal du også :))) Stå på!!!

08.09.2011 kl.22:01

Hvorfor I alle dager går du ikkje til avisene/ media med dette. Har selv2 barn. E Vet ikkje hva eg hadde gjort uten dem. Håper virkelig du får han tilbake og gjer prinsen din den tryggheten han fortjener=) stor klem. Heier på deg=)

maylinn

08.09.2011 kl.22:30

hei. Utroli trist og høre, men eg skjønner ikke.

Ka grunn hadde Barnevernet til og ta fra de sønnen din?

maylinn

08.09.2011 kl.23:18

Eg ble gravid som 16 åring, og var under barnevernet, Barnevernet var usikker på om eg kom til og klare de, pga min fortid, og min mor som har 8 unger, med 5 menn, og den i dag så har hun ingen igjen. Barnevernet var redd for at eg kom til og gå i samme spør som min mor, (mangen menn, og dårlig oppfølging av barna osv, så eg bestemte meg for og jera alt eg kunne for og motbevise barnevernet, flyttet på mødrehjemm, og kom meg fint ut der ifra, har ikke hatt noen problemer med barnevernet :) Den dag i dag er eg snart 20 og er Alene mor til min nydlige sønn på 3 år i April 12 :) Hold motet oppe, og bare bevis barnevernet at du er en fantastiks mor, og at du ikke vil at barne ditt skal oppleve de samme som deg :) Masse lykke til :)

Iselin - mommy, fashion.

09.09.2011 kl.01:49

Fy faen, jeg blir så forbanna. Det eneste jeg hører barnevernet gjør er å ødlegge folks liv. De tar barna fra de foreldrene som ikke har gjort noe galt, og de som faktisk gjør noe galt får beholde barna sine. Og det er som oftes unge mødre som ikke får noe sjanse, bare fordi vi liksom ikke kan ta vare på noe barn. Fytti helvette!

Dette skal du vinne! Stå på :)

Lotte - mamma til Elinemor

09.09.2011 kl.12:09

Får helt vondt inni meg når jeg leser dette her... Hvordan kan noen ta ifra en mor sitt barn på den måten, ut i fra forskning? Så latterlig!! Jeg håper du får han tilbake i armene dine så snart som mulig! <3

karoline

31.08.2014 kl.00:32

Veit dette er gammelt innlegg men det er helt forferdelig. Faktisk ikke lov , de er pliktig å informere deg på forhånd nei ikke en dag i forveien. 2 det skal være stor fare for barnets ve og vel for å ta han akutt. Vanligvis er det først rettssak og så overtakelse. Dette er et overgrep fra statens side. Du kunne ha saksøkt og fått erstatning for dette! Leste at du nå har sønnen din, du har virkelig bevist hva du er god for! Fy blir forbanna når dem skal utnytte at du var ung og kanskje ikke visste alle dine rettigheter for dette er ikke lov. Har satt meg veldig inn i det for bor selv på mødrehjem og er redd for overtakelse men skal faktisk en reel grunn til. Det er PÅVIST at for et barn er det VERRE å bli skilt fra mamma enn å bli utsatt for seksuelt misbruk for helvete dette fortjente ikke DU og heller ikke din uskyldige sønn. Dette blir kanskje usaklig men jeg mener at folk i barnevernet ofte har selv vært utsatt for omsorgssvikt og ikke jobbet med det. Da skal de "ta igjen " på sin vonde oppvekst med å "redde" andre barn. Kommer ikke over at de menneskene har satt dype traumer i din sønn. Hvis de NOEN GANG prøver å si noe på utviklinga hans er det nok mest sannsynlig pga skadene han fikk av dem. Du er virkelig et sterkt menneske og jeg vet man blir drittlei av å alltid måtte være sterk. Håper at du nå kan få ro til å nyte livet. Du er et håp for meg. Klem

Skriv en ny kommentar